Intra-abdominal trykkmonitorering

Ved å benytte protokollene basert på retningslinjene fra World Society on Abdominal Compartment Syndrome (WSACS), kan legene overvåke IAP hos risikoutsatte pasienter og iverksette tiltak for å forbedre behandlingen av pasienten.^{1, 2, 3}

Behandling av pasienter etter en algoritme som inkluderer både operative og ikke-operative tiltak har vist seg å øke pasientoverlevelsen og redusere lengden på oppholdet både på intensivavdelingen og sykehuset.⁴

 Den farlige utviklingen av intra-abdominal hypertensjon

Pasienter som blir gjenopplivet, særlig i tilfeller med systemisk inflammasjon, vil "lekke" intravaskulær væske til vevet. Store mengder av denne væsken kan samles opp i buken, som både frittflytende væske og interstitielt ødem. Etter hvert som denne væsken akkumuleres, starter trykket i buken å stige⁵. Når det intra-abdominale trykket (IAP) overstiger 12 mmHg blir det definert som intra-abdominal hypertensjon (IAH)¹, et syndrom funnet i så mange som 30–50 % av alle kritisk syke pasienter^{5, 6}*.IAH som ikke blir oppdaget kan føre til organsvik, abdominalt kompartmentsyndrom og død.

IAH kan uheldigvis ikke identifiseres gjennom fysiske undersøkelser⁷. og riktig diagnostisering og håndtering av IAH krever derfor screening av alle pasienter som er utsatt for risiko for IAH gjennom overvåkning. En vanlig metode for å måle IAP er via transduksjon av trykket gjennom blæren med et Foley-kateter.

The Farlig utvikling-posterenr illustrerer hva som skjer med pasientens kropp etter hvert som alvorlighetsgraden av sykdommen forverres. Posteren peker på tegn hos pasienten, symptomer og fysiologiske effekter, sammen med hva som kan gjøres (intervensjoner) for å håndtere IAH.